Jeg er deppa, samtidig som jeg ikke er deppa, likevel. I det ene øyeblikket gråter jeg av ensomhet og har lyst til å rømme hvor enn som helst, mens i det andre sitter jeg og fatter ikke hvordan jeg kan ha det så bra.
Det er liksom litt surrealistisk. Eller noe. Jeg liker å bruke store ord, men jeg vet ikke om jeg bruker dem riktig alltid. Men, ok!
Det er som om jeg er glad, men jeg er ikke glad. Jeg får ikke vært glad. Jeg får ikke ledd til jeg gråter. jeg får ikke den varme følelsen jeg har lengtet etter. Det er ikke riktig. Humøret og følelsene stemmer ikke. Situasjonen er så feil. Her sitter jeg og har lyst til alt, men orker ingenting. Kan ikke gjøre noe. Vennnene mine glir sakte vekk fra meg, og de er langt vekke eller opptatte.
Jeg fant ut at i går var det en måned siden jeg hadde truffet nabojenta og hun andre. To av mine bestevenner, som bor her, i samme bygda, som det tar 2-10 min å gå til. Og, jeg hadde ikke sett dem på en måned. Det er søkt.
Jeg har så mye jeg vil gjøre. Men, jeg er fanget. Jeg har dette fine, bra humøret, men jeg ender opp med å bli frustrert fordi jeg får det ikke ut! Hva er vel vitsen i å ha det bra, om man ikke kan leve det ut? Blir ikke det som å være deprimert, bare i en mildere grad?
Slipp meg ut.
La meg kjenne den varme, glade, sjelfulle følelsen.
Slipp meg ut.
Befri meg!
Men, så er jeg vel kanskje bare kravstor.
*salig, høy stemme* Den ~~EKTEFØLTE~*¤ gleden er aldri forsvunnet for godt for deg! kRrrrallahr, allahr! \(v_v)/
SvarSlettDu er ikke kravstor! Når du merker at noe ikke føles helt greit, så er det noe som ikke er helt greit. Du er deprimert, det er vondt. Kanskje du har det... litt oppdelt fint? At du skiller det som gjør vondt og det som er fint, men at det vonde likevel ligger der i bakgrunnen og ikke lar deg være helt glad?
Jeg har følt at jeg har mistet livet og sjelen i meg selv, for å si det dramatiskt. Blitt redd for at jeg har blitt kjedeligere, for at jeg ikke lenger klarer å glede meg ordentlig, for at jeg har blitt en dårligere person, for at vennene mine liker meg mindre. Og alt dette kan ha skyldes en bedritet (/bagatell) ting som har gjort humøret tyngre - og så blir det verre fordi jeg er redd jeg har blitt ødelagt.
Jeg vet ikke om det hjelper for deg å fortelle deg dette, men: Ca. de siste 10 dagene nå har jeg vært litt i en deppeboble fordi jeg følte at jeg ikke dugde som barne og ungdomsarbeider i en barnehage - dette gjorde at jeg har følt meg ubrukelig, kjedelig og tom. Jeg endte opp med å legge jobbsaker og bekymringer litt til siden, og nyte fritiden hjemme, men jobbframtidstankene lå da og tynget så jeg klarte ikke å være helt glad. Og miljøet rundt/mamma merket det. (Nå føler jeg meg bedre.)
Det er rart hvordan jeg noen ganger ikke innser hvor mye noe faktisk bekymret meg. Og slik er det nok for alle andre og.
Er det noe av det gamle, eller er det noe nytt (som det gamle forsterker?) som gjør deg vondt? Sett fingeren på det. Det hjelper. :)
Jeg vil gi deg en klem. Vi må virkelig snart møtes igjen. Camilla har blitt et spøkelse løsknyttet av gravitasjonen som fløy vekk fra jordas overflate for meg.
Jeg har vinterferie nå *hintehintehint*. Har frøken Katrine noen muligheter og giddiheter for å komme til kr.sand en dag? KastesteinerpåTangenLOL :D:D:D:D
Det hadde blitt litt skummelt, men hyggelig å se deg igjen. Jeg er overtrøtt og kunne nesten grint nå fordi jeg savner dere, jeg. HAHA.
Å snitzel.
Først og fremst. Å HERREgud. Vegg av tekst.
SvarSlettMen, takk Ida, du er så god. <3
Aw.. Du, jeg vet litt hvordan det føles. Så, det er ikke så lett det der. men, så lenge de ikke sier noe til deg, så gjør du det bra. Så, bare husk det, hvis du gjøre noe feil elelr dårlig, sier de det.
Jeg føler meg bare isolert. Jeg føler meg gammel. Jeg er ikke meg lengre, fordi jeg får ikke være meg. Jeg er ansvarlig, moden, seriøs, i jobb, osv. Jeg er ikke bekymringsfri tenåring lengre. Og om noen måneder skal jeg bli det igjen da, men det blir nok litt rart det og.
jeg vet ikke.. kanskje mer og men.. Det går virkelig fint. På en måte.. x)
Men jeg har ikke noe angst egentlig!
jeg gjør det bra på jobb!
Jeg er ikke så mye frustert lengre, og ikke så mye sint.
Jeg er litt nedfor, men ikke like mye.
Så jeg prøver jo å fokusere på det ^^
Me too, me too! Jeg var i byen i dag faktisk. o.o bare for å shoppe litt, vare der i 2-3 timer liksom. Og skal ned til Lillesand nå. Hvis jeg har penger igjen så kan det være vi kan møtes i slutten av uka :)
Jeg savner dere tooooo. Meeeh :/ Camilla er helt borte o.o jeg føler jeg har mistet all kontakt emd henne, noe som er veldig trist.... Skal vi angripe Valle? eller vennesla? :O
Kompostsaus.