tirsdag 18. oktober 2011

Sårt

Jeg håper du ser mitt hjerte brister, når jeg smiler til deg
Håper du ser hvordan du har forandret deg
Jeg håper du ser hvordan tårene mine renner, når jeg mimrer
Håper du ser hvor glad jeg er i deg, selv i dag
Jeg håper du ser at bildet er snudd, og kallenavn er borte
Håper du ser vi begge er døde
Jeg håper du ser en dag at du gjorde meg feil, og at du når ut til meg
Håper du da forsatt kan nå meg
Jeg håper hver eneste kveld at jeg skal våkne og alt er som før
Håper at du aldri gjorde hva du gjorde, at du forsatt er deg


Person nummer 3, som jeg er glad i, som forandret seg og såret meg.
Kan jeg begynne og tro det er noe galt med meg nå? Kan jeg få panikk? Kan jeg slutte å stole enda mindre på mennesker? Har jeg nå lov til å distanserere meg selv fra dere alle?
Kan noen fortelle meg hvordan jeg kan stole på deg når du sier du ikke vil såre meg.
eller er jeg forsatt bare et barn som ikke skjønner at sånn er bare livet, eller vil jeg heller bare nekte å tro, og leve i den lille gode drømmen jeg har, om at de som elsker meg ikke sårer meg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar