Det er egentlig utrolig dumt å være glad i noen som ikke er glad i deg? Eller rettere sagt kanskje, mer glad i dem enn de er i deg. Det er dumt å ville ofre og gjøre mye mer for dem enn de noen gang vil gjøre for dem. Det er dumt å tilgi dem lett og fortsatt være glad i dem selv om de sårer deg. Det er dumt. Er det ikke?
Det er kanskje det. Likevel så angrer jeg ikke på det. På en måte liker jeg det. Det er ensomt, ja, det føles urettferdig og feil noen ganger, ja. Men, det å kunne gi til folk er noe av det jeg liker. Jeg elsker å vise folk hvor fine de er og hvor glad jeg er i dem. Så hvorfor ikke?
Jeg bryr meg ikke om rett og galt, i denne forstand. Jeg har kjærlighet å gi.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar