Men etter en peptalk fra kjæresten så har jeg nå begynt å skrive på det igjen.
Litt stemningsskapende musikk er også bra. Kr(Æ)ft. <3
Så her er altså begynnelsen, for de som måtte bry seg.
Tror egentlig det er piss. men, så er det veldig meg. Som alt er, uheldigvis.
Nei nå skal jeg holde kjeft. her er det:
Han står opp etter veggen på vaktmesterskuret og røyker. Inne på skolen svirrer elevene. De snakker, de ler, de går alene og ser ned i bakken, de haster mot døren for å rekke bussen. Jeg, jeg stopper opp foran vinduet. Jeg ser han. Han. Han som står der ute hver dag etter skolen og røyker. Hvorfor gjør han det? Hvorfor går han ikke bare hjem, eller hvor enn han skal og røyker? Hvorfor bli igjen på skolen? Jeg lener hodet lett mot siden når Sofie kommer bak meg. «Kommer du?» Jeg snur meg mot henne i det jeg ser han puste ut røyk. «Pappa kommer og henter meg etter jobb, vi skal inn til byen. Så jeg blir her til han kommer, sorry.» Jeg smiler svakt. Sofie sukker. «Ja, okei. Sees i morgen!» Hun smiler og snur seg rundt for å gå videre. Jeg snur meg tilbake rundt mot vinduet og fisker opp mobilen fra lommen. Jeg går inn på forskjellige apper og later som om jeg holder på med noe mens jeg forsiktig holder øye på han. Han. Hvem er du? Hvorfor er jeg så interessert i deg? Ordstrømmen, stegene, lydene, svinner bort bak meg og de fleste er gått. Jeg svelger og legger mobilen tilbake i lommen. Døren åpner seg foran meg og jeg kjenner hjertet banke litt hardere i brystet. Hva gjør jeg? Hvor mange ganger har jeg tenkt på dette? Å bare gå bort til han, finne ut, finne ut hva det er med han. Hvem han er… Hva han er. Jeg kommer helt bort til han før han enser meg et raskt blikk. Han virker totalt uinteressert og jeg mistet litt av motet. Hva hadde jeg vel forventet? «Hei.» Jeg biter forsiktig på leppen min og har tar et drag av røyken. Han puster godt inn. Hjertet dunker hardt i brystet. Han snur seg mot meg. Ser på meg. Inn i øynene. Det er et sug i magen. Leppene hans skiller seg og han puster røyken rett på meg. Jeg blunker og snur meg litt bort på ren refleks. «Hei.» Stemmen hans er mørk. Ru. Suget i magen forsterkes. Hvorfor gjør han meg nervøs? Ingen gjør meg nervøs. Er det ryktene jeg hørte om han? Er det stemmen hans? Det mystiske? Hånden med røyken mellom fingrene faller ned til siden hans og blikket hans går opp og ned over meg. Jeg må si noe. Hva? Hvorfor står du her og røyker etter skolen? Er ikke det litt… «Bø!» Jeg skvetter og går et skritt bakover. Hjertet dunker enda hardere i brystet. Øynene sperres opp. Han smiler. Han ler. Han ler forsiktig. Gutten setter røyken i munnen mens smilet svinner sakte hen. «Hva var det for?!» Stemmen min er litt høyere enn den burde være. Han smilte. Gutten som aldri smiler. «Hva da?» Han puster ut røyken igjen, rett på meg. «Kan du slutte med det der?» «Hva da?» Suget i magen er borte. Hjertet dunker som vanlig. «Puste røyken på meg, skremme meg.» Stemmen min er som vanlig, eller, kanskje litt mer streng som når noen ikke gidder å være med å rydde. «Hva, ble du redd?» Han smiler igjen nå. Annerledes. Litt mer… sleipt. «Nei.» Han snøfter og kaster sigaretten ned på bakken og tråkker på den. «Mhm.» Han har det samme sleipe smilet om leppene og ser over meg en gang til. Leker du med meg? Han tar noen skritt mot meg og suget i magen er tilbake. Noe endres i utrykket når han kommer helt nærme meg. Ja, han er så nærme at jeg kan kjenne den åpne jakken hans så vidt mot meg. «Vil du med å gå en tur?» Stemmen hans er lav. «Okei.»
Katrine - 2012
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar