2 avslag, 2 to go

Jeg fikk ikke være med på seminar i Oslo. Jeg tapte konkurransen. Bidraget mitt holdt ikke helt mål.
Alt jeg hører... Du er ikke god nok til å få hjelp til å bli god nok en gang.
Det er et skikkelig slag i trynet. Jeg begynner nå å bli vandt til det. Jeg har fått avsalg av to forlag og 2 konkurranser.
Det er nå ikke annet å forvente.

Jeg gråt og ble deppa da jeg fikk eposten i dag. Jeg har ikke greid å skrive et eneste ord.
Jeg føler for å slutte å skrive for alltid, men det vet jeg ikke skjer.
Så jeg fant ut at jeg bare skulle skrive for meg selv og ingen andre.

Jeg tror da at hun ene jeg fikk avslag av hun sa det ikke var nok action, og det er nok rikgtig. Det er bare
det at jeg fokuserer på det psykiske veldig mye. På hvordan følelsene menneskene i mellom endrer seg.
Så det er nok veldig kjedelig for noen, men sånns om for meg, så syntes jeg jo det er veldig gøy.
Det andre forlaget visste jeg nesten jeg fikk avslag fordi de ikke vil ha ungdomsbøker, som min bok nesten er.
Så det er nok i hvert fall en av grunnene.

Alt det er bare tull selvfølgelig. Jeg kommer til å sende kapitler til venner, jeg kommer til å begynne på
nye prosjekt og med et lite håp sende dem til forlag. Ja, dette får meg egentlig bare til å ville enda mer, prøve enda
hardere. I kveld er jeg kanskje trist og føler meg som en total fiasko... Men snart er jeg tilbake.


Jeg er kanskje ganske dum. Jeg er nok en fiasko på ekte, jeg er nok bare dårlig til å skrive. Vennene mine
liker kanskje bare det jeg skriver fordi de intresserer seg for det samme som jeg gjør, fordi de er snille mot meg.
Læreren min, min liksom mentor, ja, han stolte jeg mest på av alle at faktisk sa sanne ting. Jeg følte meg veldig
flink pga han, fikk et veldig mot. På en dag som dette tror jeg han er verdes største løgner.
Samtidig som jeg innerst inne fortsatt tror han, uansett hvor mange avslag jeg får.

Ja, jeg tenker stille med meg selv at jeg en dag vil være god nok. At jeg en dag vil kunne være bra, at noen vil
lese bøkene mine og tenke at de var fine og få noe bra ut av det. Jeg tenker med meg selv at jeg kanskje bare skriver
på en annen måte enn det forlagene er vant til og at jeg bare må finne det ene forlaget som liker stilen min. Ja jeg
tenker så høyt om meg selv, sånn innerst inne... For dette er det eneste jeg er god på, det ene jeg brenner for, min greie.
Så jeg må være bra... Ellers har jeg ingenting.

Så jeg forsetter å drømme...