12 - kunnskap

Jeg liker å tro jeg at har lært, sa hun, og gjorde den samme feilen. 

13 - fornektelse

Hun hadde lagt seg, det var mørkt og sent på natt da hun skrek inn i puten sin. 

- Jeg elsket deg ikke. Jeg elsket deg ikke. Jeg elsket deg ikke. Jeg elsket deg ikke. Jeg elsket deg ikke. Jeg elsket deg aldri!

14 - vind

Hun lå på gulvet med fingrene krøllet rundt halsen. Hun kjempet etter pusten og tårene rant. De var varme og såre. Hun knep øyelokkene igjen og hulket. Han slo pusten ut av henne. Kanskje ikke fysisk, men han slo den ut. Hun greide ikke å bevege seg. Alt hun klarte var å ligge på gulvet mens bena krøp sakte oppover i fosterstilling og hulkene gav ekko i veggene. Hun var alene og han hadde slått pusten ut av henne. Det var ingen der for å hjelpe henne. Ingen som kunne be henne om å roe seg ned og puste inn og ut. Ingen var der. Hun var helt alene. Slik som alltid. Han, den ene hun hadde, var nå borte. Han hadde slått pusten ut av henne og hun visste ikke hvordan hun skulle få den tilbake.