Carrie - Stephen King

Boka Carrie er Stephen Kings debut-bok, og jeg er spesielt glad i å lese debutbøker for tiden i hvert fall, og akkurat denne er ekstra spesiell. Stephen King hadde sendt boka til mange forlag (3o+ tror jeg) og fått avslag fra alle sammen. Da kastet han den i søpla, men kona tok den opp og sa han burde prøve litt til... Det gjorde han og ble endelig utgitt. Så han er mitt forbilde... Det er mye av grunnen til at jeg ville lese Carrie da, også fordi den virket spennende. Jeg las den også på engelsk, fordi jeg liker best å lese på orginalspråket om jeg kan.

Boka handler om Carrie (Carrietta) White som har telekenesiske evner. Hennes mor er veldig fanatisk kristen, og det går utover Carrie og på skolen er Carrie blinken i målskiva for spøk og mobbing. Man kan vel egentlig tenke seg selv hvordan det går...

Boka er skrevet på en annerledes måte. Det er ikke kapitler, noe som jeg forsåvidt ikke er så glad for, vet liksom aldri hvor jeg skal få stoppa da, men den er skrevet i to deler. King veksler mellom å skrive fra selve historien, altså i nå tid fra personene, fra diverse intervju, rapporter, bøker osv, og fra rettsak. Dette gjør at du får historien fra mange vinkler, som er spennende. Jeg ble også litt frustrert over det, jeg ville helst bare lese fra selve historien, men det var fint å lese det på den måten også. Det har sin hensikt. Du får på en måte røpet en del ting helt i begynnelsen, men på samme tid aner du ikke hva som skjer. Så det blir likevel spennende. 

Det er kanskje ikke den mest spennende boka jeg har lest, men jeg snudde side etter side likevel. Så på goodreads gav jeg den en 4/5. Den er absolutt verdt  sjekke ut om du liker litt krim/fantasy(?) og fra tenåringsliv/skoleliv. 

Nå gleder jeg meg til filmen som kommer i november!