Dette burde skrives i nåtid - Helle Helle

"En ung kvinne leier et hus ved jernbanelinjen i en liten stasjonsby. Hver dag tar hun toget inn til Købehavn. Foreldrene tror hun er i full gang med studiene, men hun kommer seg ikke på universitetet. Hun tilbringer tiden på gater og torg rundt i byen, eller sammen med dikter Hase. Hun skriver selv også, men det går ikke særlig bra. Det er så mye som forstyrrer, fortiden med Per Finland, foreldrene på trappen og godstogene som buldrer igjennom trappen."

Jeg fallt først og fremst for tittelen på boka, Dette burde skrives i nåtid, jeg elsker sånne titler. Beskrivelsen av boka virket også veldig lovene. Typisk sånn jeg er interessert i, og i tillegg hadde den fått fine kritikker. 5'ere og 6'ere. "Dronningen av dansk samtidslitteratur er tilbake" VG. Så det er da altså samtidslitteratur, som vil si: at det handler om nåtiden og om relevante problemstillinger i dagens samfunn. Som jeg har forstått det. En ny sjanger for meg. Og for å være ærlig... Ikke min type sjanger.

Jeg hadde lyst til å slutte å lese flere ganger i løpet av boka. Mest fordi jeg skjønte ikke bæret. Jeg ventet og ventet på at alt skulle gi mening. Det skrives om hverandre ifra nå og i fortiden. Nå gjør hun veldig lite, i fortid en er hun sammen med Per. Det er mye meningsløs og kjedelig dialog. Mye pjatt. Veldig mye du må forstå implisitt.

På samme måte som jeg fant dette utrolig frustrerende og irriterende til tider, så er det vakkert på sin måte også. Og en del av meg likte boka, mens den andre delen sitter igjen og lurer på hva i helvette var det jeg las.   Det var lite følelser og tanker. Jeg liker å ha det litt eksplisitt, jeg liker å følge med på prosessen inni mennesket.

Det kan være noe av dette er spoiler, men jeg føler det ikke gjør noe om det blir spoilet noe heller. Men ikke les videre om du er redd for det. Men boka er mer om alt det implisitte, om sinnstemningen, om den konklusjonen du gjør deg selv, tror jeg. Ikke om de faktiske handlingene, men om et eller annet mellom linjene du skal tenke deg til.
Ikke les her:
Jeg forstår at hun tydligvis er på en eller annen måte litt psykisk skadet etter alt som har skjedd. Hun klarer jo ikke å komme seg på skolen, og hun ligger med en som har kjæreste og vaser rundt og ingenting hun gjør gir mye mening. Hun klarer ikke å sove eller skrive. Hun bruker opp alle pengene sine. Hun følte seg fanget med eksen sin? Hun gjør dumme valg? Jeg vet ikke jeg. Jeg føler jeg kunne ha sitte å grublet og tenkt på denne boka og finne ut masse, og samtidig ikke komme noen vei.

Sånn generelt sett gjorde denne boka meg frustrert, på en god og en dårlig måte.
3/5 på Goodreads.