Grensen mellom venner, betatt og forelsket.

Hvordan vet man om man er forelsket? hvordan vet man om man er betatt?
Hvor går grensen?

På en måte føler jeg at jeg blir betatt i omtrent alle jeg møter. Alle de interessante, pene, morsomme folkene jeg treffer. De eneste er de utrolig irriterende folkene, men det er noe helt annet.

Hva er å være betatt? Se to ganger på en person? Bli glad når personen viser interesse? Tenke mye på en?
det er vel det samme som å være forelsket, bare i mindre grad.
Kan man bli betatt uavhengig av kjønn? Blir man egentlig ikke betatt i alle vennene sine, bestevennene sine?

Hvor går den grensen? Hva er forskjellen på følelsene?
Betatt eller bare glad i, fascinert, nyskjerrig. Hva, er ikke alt samme, samtidig som det er forskjellig?

Og til slutt, er det ikke egentlig litt fint å kunne bli betatt av mange?
Man trenger å elske, man trenger å være glad i andre. For din del og deres.
Det betyr jo ikke at man gjør noe, men bare at følelser er sterke. At det kan utvikles til noe så nært, noe du virkelig trenger når en dag ting blir mørke.

Ok, kanskje jeg bare snakker masse hippievrøvl, men jeg er interessert i deres meninger :)