Oss 'ofre' imellom.

Først og fremst, hvorfor jeg har skrive 'ofre' er fordi, jo vi er ofre, men jeg prøver å ikke tenke som et offer lenger, så, det passet best sånn.

Jeg snakker med henne, den andre jenta som har fallt under hans klør. Hans ord som får deg til å forandre deg. Jeg har fått enda mer bevis på det.

Jeg har snakket med henne, det begynte med at jeg ikke klarte det å gå rundt med all skyldfølelsen lengre og måtte kontakte henne. Jeg kunne ha gjort noe. Tankene de svei, og jeg måtte finne på noe som kunne hjelpe. Jeg vet det er egoistisk, men det førte mye godt med seg. Jeg skrev til henne, at jeg hadde skyldfølelse for at jeg ikke gjorde noe. jeg forklarte at jeg var redd og levde i godtro om at det var kun meg han var sånn mot. Og jeg forventet ikke tilgivelse. Hun, som jeg tror er et veldig godt og sterkt menneske, gav meg en god respons. Hun sa selv at på det punktet hadde hun nok ikke hørt på meg likevel, siden hun var så forelsket. Og, hun har også fortalt meg at han har sagt ganske mye stygt om meg til henne.

Ufølsom, overdramatisk og egosentrisk.
At dette er meg? Egosentrisk, jo, kanskje, men ikke i denne situasjonen.
Det var jeg som gjorde alt jeg kunne for å hjelpe han. Det var... jeg greier egenltig ikke å si mer. Det er bare så feil. Han har tydligvis hatet meg. 


Jeg føler meg litt kvalm. bare av tanken. På alt.. Jeg orker ikke å gå inn i detaljer.
Jeg som faktisk hadde begynt å tenke at jeg ikke hater han lengre, nå vet jeg ikke helt.

Men, poenget er at vi to, vi har snakket. Vi har funnet noen som vet, noen som skjønner.
Vi to har hverandre. jeg har... Jeg har fått mye hjelp i bare dette. jeg har begynt å virkelig slippe taket på det, tror jeg. Hvsi jeg bare greier å forsette og ikke tenke på det jeg nettopp sa over her. x)
Men, jeg er så glad for at jeg var så ego og tok kontakt. Fordi... jeg tror begge to har veldig godt av dette.