Kveldens kamp

Så kommer natten. Så kommer mørket.
Tiden der alt blir stille, der hele dagen svirrer forbi øynene.
Hele dagen, hele uka, hele måneden, hele livet.
Alt, som du vil og ikke vil tenke kan dukke opp.
Tankene som svir, tankene som slår, tankene som forvirrer, tankene som frustrerer, de er tankene som liker deg best, når mørket står på.

Du leter etter lys, du leter etter noe som kan få dem til å gå. Du trenger en flammekaster, en stor flammende skog i kveld. Du er hjelpesløs. Du er alene. Du er helt mutters alene, i blandt de fire vegger med blomstertapet. I blandt bildene av venner, idoler, og kjære eiendeler. Du er helt alene. De forsvinner. De er der, men de har forsvunnet. Du er helt alene, med desperasjonen.

Du skriker lydløst inni deg når første slag skjer. Det tar deg på sengen, selv om du visste det ville komme. du ville bare ikke innse det, du ville ikke godta det. Men, du vet så godt, at verden fungerer ikke sånn. Ditt sinn fungerer ikke sånn. Sinnet ditt er infisert, de er sykt, det er bakterier der inne som ikke vil høre. De er ikke deg, de er din sykdom. De er de onde tankene, satt inn av andre og av deg selv. De eter, de eter av gleden din, av viljen din, av styrken din, av personligheten din. Du kan ikke vinne denne kampen alene.

Selv hvor mye du tror du kan vinne alene, så vet du innerst inne at du ikke kan. Neste slag slår deg og tårene triller ned kinnene. Du griper tak i puta, du holder så hardt du kan. Du vil ikke slippe. Puten er det eneste du vet er ekte, det eneste som er der for å hjelpe deg. alle andre bryr seg ikke, eller du lar dem ikke bry seg. Du er alene, alt du har er puten som er våt av tårer.

hodet glir under puta. Det beveger seg mot tørre flater i det det siste slaget slår deg. Du ligger der uten ord, uten klynk, du ligger der og lar de siste tårene falle før du forsvinner inn i en dvale. Du er sliten. Du er for syk til å stå i mot. Den eneste medisinen som hjelper, utenom noen som bryr seg, er søvnen. Du lar søvnen hjelpe deg, du lar den hjelpe selv om du vet at det kun er for noen timer. Du lar den være din redning, fordi du tør ikke vise andre din svake side.

Det er du, og du alene.