Alkohol

Synet mitt på alkohol endrer seg ofte, på en måte.

For eksempel når jeg og mamma var i Danmark endte vi opp med å kjøpe Rosèvin fordi jeg har lyst å smake på det. mens, nå når jeg ser ei venninne er full og skriver på facebook, sitter jeg har med en dårlig følelse.

Hvorfor hater jeg det så mye når folk er fulle? Samtidig som jeg synes det er underholdende.

Jeg har vært på en fest i mitt liv. Jeg har aldri vært full.

Når jeg snakka med ei venninne her om dagen, så snakka vi om å reise på fest sammen med gamle vennene, bare for å møte de. Tanken på det er spennende, fordi jeg har så lyst å bare være awesome, for å bevise at de tok feil. At de gikk glipp av noe. Jeg vil være avslappet og på fest med dem, for å så si nei hvis de vil være venner igjen. Jeg er litt hevngjerrig ja.
Men, hvorfor i helvette skal jeg på fest? jeg avskyr fest.
Det er ikke koslig en plass. På festen jeg var på så ble jeg tatt på rompa på første gang, og nesten klint med uten å en gang vite hvem han var. Det er ikke koslig. Selv om det var spennende.

Jeg kan vel tenke meg å sippe til vin eller cider sammen med noen få veninner hjemme.
jeg vet ikke om jeg liker vin da.
Men, den atmostfæren er fin.

Ikke når man bare skal bli full. Men, kose seg.

Alkohol forandrer personen. Jeg ble redd og ukomfortabel og ville hjem da en venninne plutselig oppførte seg annerledes. Jeg liker ikke hva alkohol kan gjøre med en.
Og jeg er redd for at jeg skal bruke alkohol som en måte å slippe unna realiteten.

Jeg liker ikke alkohol. Virkelig ikke.
Jeg liker minst lysten til å drikke selv.