Sengen har en puffet pute og en henslengt dyne med grønn farge og hvite små prikker. Eva setter seg langsomt ned på sengekanten, så langt ute som mulig. Hun presser bena sammen og legger armene åpne ned på fanget mens hun kikker ned i dem. Hun leter etter noe.
Minnene flerrer forbi i og et stikk treffer henne i siden. Hun senker hodet fort ned i hendene. Små hulk kommer sammen som hun mumler strofer fra favorittsangen hennes. «I'm singing to you...»
Eva hever hodet sakte fra hendene og sier enda en strofe, litt høyere. «Like soilders, march on.»
Eva reiser seg opp og går bort til skuffen i skrivebordet. Hun finner frem en skriveblokk. En skriveblokk fra da hun gikk på ungdomsskolen. Hun blar varsomt med skjelvende fingre mens hun gjentar strofene for seg selv, og kommer frem til siden. Den er full av et navn og hjerter. Hun river ut arket, finner frem tapen og henger det opp på døren.
Enda en skriveblokk blir funnet fram, denne er uskreven, og Eva river ut to tomme ark. Hun slenger dem ned på pulten, og finner frem den store røde sprittusjen. Hun stopper opp i noen få sekunder før hun skriver, og smiler. «Han løy» «Jeg løy»
Eva henger begge lappene, på hver sin side av lappen med navn og hjerter. Hun tar noen steg bakover og kjenner smilet lure seg frem igjen, hun kjenner en tyngde flytte seg fra skuldrene. Vi er likestilte.
