Ung jente, voksen mann

Ung jente, voksen mann av Eline Lund Fjæren


En vakker liten bok på 121 sider.
Handler om forholdet mellom ei ung jente og en eldre mann, der vi får se det fra begges sider.

Forfatteren er jo 19 år, og dette er hennes debutbok, som er imponerende i seg selv. Boka er vakker, det er det jeg tenkte når jeg leste den. Mange fine sitater å plukke ut.

"Jeg ba om kandiserte løgner, løgner om hvor du var og hvem du var med, jeg har kanskje gitt dem selv også, den naiviteten virket imdlertid ikke truende, en type naivitet med sterkt feste i bevisstheten, en slags Schrödingers tilstand, halvt levende halvt død, det var slik jeg så på oss da, med rot i en virkelig uvirkelighet - hva lider man av når man er lykkelig ulykkelig?" Side 44-45 

Når jeg begynte å lese den en kveld jeg virkelig trengte en distraksjon, så las jeg 50 sider uten å greie å legge den fra meg. Den er jo lettlest, med tanke på at kapitlene er korte, og jeg vet ikke, jeg ble bare sugd inn i nysgjerrigheten og de vakre ordene. Dette er en type bok som virkelig faller i min smak, og jeg er en sucker for denne type historier også.

Det eneste jeg savnet var at jeg skulle ønske den var lengre. Ikke bare fordi jeg ikke ville bli ferdig, men fordi jeg følte så mye manglet. Det er jo noe av sjarmen også da, å lese en bok som gjør at du sitter igjen med en haug av spørsmål, samtidig som det er utrolig irriterende. Akkurat denne boken skulle jeg ønske hadde litt mer kjøtt på bena likevel.

Hun veksler jo også mellom han og henne som forteller, og noen ganger i fortid og nåtid, noe som gjorde meg forvirret til tider. Hun veksler som regel annenhvert, men det hender han/henne får to kapitler etter hverandre, og der sitter jeg og leser som henne også er det som han, og da må jeg begynne på nytt for å få det riktig, på en måte. Så jeg skulle nok ønsket litt mer klarhet i hva som er hva.

Men alt i alt, en veldig fin bok. Virkelig. Ordet for boka er: vakker.